Lynn er polyamorøs: – “Kjærlighet til fler er dobbelt så mye kjærlighet”

Jeg kan tenke meg at mange er redde for å utforske polyamori fordi vi hele tiden blir fortalt at dersom partneren din har lyst på andre betyr det at h*n ikke liker deg godt nok. Når man hører noe gjentatte ganger blir det til slutt en sannhet i det. Bare fordi dette er noen menneskers sannhet trenger det nødvendigvis ikke å være alle sin. Det å være polyamorøs går ut på å kunne føle sterk kjærlighet for mer enn en person. På samme måte som vi har nok av kjærlighet å gi til familien vår og til vennene våre, kan man også ha nok kjærlighet å gi til flere partnere. Det er ikke sånn at man har en viss mengde kjærlighet, og når man har gitt kjærlighet til en person er det tomt.

I Norge er polygami, altså ekteskap med mer enn en person, ulovlig. I enkelte andre land derimot er det helt normal praksis. Beteglensen polygami blir ofte brukt om kjæresteforhold bestående av mer enn to personer, men riktig betegnelse her er egentlig polyamori. Jeg synes det er veldig spennende å prøve å finne ut hvor holdningene mine kommer fra, og da særlig de holdningene jeg aldri egentlig har tatt stilling til. Jeg mener det er viktig å ikke tenke at “men sånn er det”, eller “sånn må det nesten bare være”, men heller utfordre holdningene og prøve å finne ut hvor de kommer fra.

Polyamori: Flerkjærlighet

Poly: Paraplybegrep som dekker ansvarlig samtykkende ikke-monogami

Polygami: Å være gift med mer enn en person

Jeg har snakket med Lynn som er polyamorøs. Lynn bor i Oslo, og er gift med mannen sin som bor i Bergen. Hun jobber som leder i PolyNorge og har en kjæreste som er jente.

Hvor gammel var du da forsto at monogami ikke var for deg?

“Jeg begynte å føle meg annerledes allerede som tenåring. Siden jeg ikke visste at det var mulig å ha forskjellige behov og å føle kjærlighet på forskjellige måter, trodde jeg det var noe galt med meg. Jeg prøvde å tilpasse meg samfunnsnormene og å være i monogame relasjoner, men det ble feil for meg. Først for 6-7 år siden hørte jeg om begrepet polyamori og da begynte bitene å falle på plass.”

“Det var gode venner som introduserte meg til polyamori. De fortalte at det var mulig å ha dype ekte følelser for mer enn en. Veien videre ble med ett mye lysere og lettere å gå sammen med min mann. Det at kjærlighet til flere kan være parallell og ikke må bety å bytte partner ga meg en helt ny dimensjon av trygghet på meg selv og forholdet jeg er i.”

“For meg var det aldri noen tvil. Jeg har naturligvis utviklet meg med økt kunnskap og erfaring, men jeg ble tidlig klar over at dette ikke er noe jeg kan “ombestemme” meg på. Å være poly er en del av identiteten min like mye som legningen og kjønnsidentiteten min. Når jeg fikk kunnskap om poly var jeg allerede sammen med mannen min. Vi hadde helt fra starten et poly-forhold etter mitt ønske, uten at vi da hadde knyttet identitet til valget om et åpent forhold. Vi har gått denne veien sammen. Kjæresten min ble jeg kjent med gjennom PolyNorge.”

“Ikke nå lenger. Men det har vært mange tårevåte puter og frustrasjon oppigjennom fordi jeg følte meg annerledes. I dag skulle jeg heller ønske at det var samfunnet som var annerledes. Å rette frustrasjon innover er sjeldent produktivt.”

“Å være poly fører masse fine opplevelser med seg. Flere som er glad i meg, flere gode følelser, variasjon, trygghet for å nevne noe. Det å bli “tvunget” til å kommunisere godt og åpent fører mye bra med seg. Nærhet når jeg trenger det og albuerom uten dårlig samvittighet når jeg trenger det. Ulempene henger først og fremst sammen med fordommer og kritikk fra folk rundt. Og tid…. Det å ha nok tid til dem jeg er glad i kan være litt vrient av og til.”

“Kjæresten min har ikke et forhold til min mann. Vi har et forhold som er parallelt med mitt forhold til min mann uten overlapp. Både hun og min mann har andre utenom meg.”

“Fordommer er den største utfordringen. Som at folk tror at et åpent forhold ikke kan være stabilt. Eller at det å være poly betyr at jeg har lyst på hvem som helst, når som helst og hvor som helst.”

“Det har vært noen som sliter med å godta at det å være poly ikke er å være syk eller egoistisk. Det er noen som ikke klarer å respektere det. En del mennesker er til og med veldig hatefulle ovenfor mennesker som er poly. Det kommer en del hatefulle blogger, e-poster og meldinger. Heldigvis er dette et mindretall. Som åpen og aktiv polyaktivist får jeg langt mer positive tilbakemeldinger. Jeg får ofte meldinger fra fremmede som takker meg for at jeg er så åpen. Det gir dem mot til å våge å være seg selv. Det har skjedd noe på disse snart tre årene jeg har jobbet aktivt som polyaktivist. Jeg ser for eksempel flere og flere som våger å være åpen på sosiale medier. Det gir meg pågangsmot til å fortsette.”

“At det å elske ikke bare kommer i en versjon. At kjærlighet til flere ikke er å dele kjærligheten men å multiplisere den.”

“Åpen ærlig kommunikasjon. Grav dypt ned i sjelen og finn årsaken. Dra det frem i lyset og våg å være mentalt naken og sårbar. Sjalusi er som en skygge; jo mer lys fra alle kanter, jo mindre skygge.”

“Vær ærlig med deg selv og partner(e) . Vær etterrettelig og lyttende på alle måter. Ta hensyn og vis respekt. Bli gjerne med i PolyNorge gruppen på Facebook og få råd fra andre som har åpnet opp hjertet og ekteskapet før. Det å ha andre å diskutere og snakke med er veldig positivt. PolyNorge arrangerer også treff og turer der en kan bli kjent med andre og dele erfaringer.

For noen år siden ble jeg kontaktet på en flørteside av en mann som skrev: “Skulle ønske min kone var mer som deg”. Vi snakket sammen i noen måneder. Om god kommunikasjon i relasjoner. Om det å våge å være sårbar og åpen. Om seksualitet som strekker seg utenfor A4. Om lyster og tabu. Det var mange fine samtaler. Plutselig ble han stille. Jeg tenkte ikke så mye over det før jeg ble kontaktet av et par på samme siden noen måneder senere. “Tuuuuusen takk. Nå er vi her sammen.” Det viste seg at åpenhet, sårbarhet og gode samtaler om seksualitet og identitet førte dem tettere sammen enn noen sinne. Hun var “slik som meg”!”

-K